(a week ago...)
Thursday, 14th, the people I live with asked Emma and me if we wanted to come with them to Mae Sot and look at the Songkran festival. And again, yes to any suggestion that involves fun and "entering the unknown". We tried to ask what we should bring, what to wear, and what are we actually doing?! Finally we understood that we better not bring anything; we were going to be wet! How did we understand this? They loaded an empty barrel on the bed of our truck and began filling it up with water!
The point of the festival is to wash of everything bad from the old year, and enter the new one clean and new-washed. And then you add some loud music and a little bit of alcohol and you have got "Songkran"! It is around 32 degrees celsius here everyday, so it is no problem if you get soaked. BUT, it was still icecold to get splashed with icewater; water with ice cubes! The problem was if your truck got stuck next to a truck or "stand" by the road with icewater. The main streets are one-way streets with two lanes and the traffic moved in 10 km/h, if it was not standing completely still. If you had bad luck you got stuck next to a barrel of icewater. And of course you are a especially attractive target if you are a foreigner!
Pamo was going to sit inside the car and took pictures for me. Thank you!
There is text to the pictures in Picasa.
HAPPY NEW YEAR! Or shall I say Naya saal aapko mubarak ho? :-)
SvarSlettOh... what a great ritual! And water - so innocent, yet so symbolic! :-)
Do you feel clean now? Both literrally and figuratively (i overført betydning, that's the word google translate gave me)?
You should introduce this ritual to Norway as well... not sure how successful it would be on december 31st though...
By the way! I am almost finished reading Shantaram (20 pages left) and have started on "Damekupeen". For the record; It's not like I didn't like Shantaram! It's just that Damekupeen was with me and Shantaram wasn't. So far, I think it's the kind of book I like! ;-)
Love from Norway! <3
Hatt vannkrig med Leo idag.
SvarSlettFine refleksjoner, Julie, i forrige kapittel.Ikke like sikker på om vannspashing vil bli like vellykket i Norge 31.des jeg heller, men det så ut som dere hadde det gøy i Thailand!Likte forresten det der med å dynke sjefen skikkelig... Nå er jeg på samling på Lillehammer, drar videre til Ås på fredag. Så 2 konferansedager i Oslo og oppdrag på Hamar på neste onsdag før jeg drar hjem om kvelden. Så er det avgårde igjen torsdag, helg og 17. mai på Ås. Stakkars Laddie, fisker og planter... klem fra mor
SvarSlettUtrolig morsomt! La oss innføre dette i vårt nabolag om sommeren :) blir du med?
SvarSlettSirwa: Jeg likte Damekupeen veldig godt. Absolutt Leseverdig. Og nå har jeg jo sittet i en damekupee på toget i India også:-) Var ikke akkurat som i boken da, men jeg hadde også et stort aha-opplevelse der: Jeg snakket med to indiske jenter på 22 og 26 år om "den store kjærleiken" og ekteskap. Jeg fortalte at jeg bodde sammen med kjæresten min, og ja, det var ikke så rart syntes de for sånn levde mange i de store byene i India også. Og så spurte jeg om de hadde kjærester, men da lo de bare; selvfølgelig hadde de ikke det, det var det ikke noe vits i ettersom foreldrene bestemte hvem de skulle gifte seg med. Men så kommer poenget: Jeg fortalte at mange i Norge stresser noe inmari over spørsmålet "når skal jeg møte drømmeprinsen min?/hva om jeg ikke finner noen jeg vil dele livet litt med?" og dette lo de indiske jentene også av: det var jo ikke noe å bekymre seg over, det var jo foreldrenes ansvar...
SvarSlettStig/mor/Siri: Jeg er klar for vannkrig, og sommeren på Sørlandet er kanskje beste tid og sted;-)